Hadde ein liten foto-seanse med Marius her ein dag. La inn bileta på datamaskina i dag og redigerte litt…
Er det rart vi er glade i dette sjarmtrollet? Dagane nyttar han til å ete, sove, sjarmere familie og prate til kjente. Og no byrjar han å smile til folk som er litt kjente, men sparar seg for ukjente folk. Kvifor bruke opp det nydelege, sjarmerandes smilet på ukjente folk?
Han er så søt Mariusen din! :D Du er flink til å redigere.. skulle ønske jeg skjønte noe av det!
SvarSlettRart hvor glad man er selv om man sitter og kjenner snørret tørke overalt på huden, og våte gulp flekker på klærne selv om det bare er en liten time siden forrige dusj.. *sukk* :)
Så søt:)
SvarSlettSV: Ja lisse golle:) E sopass no, at vi legg han på ryggen, og så ligg han slik i kansje 1min., og så snur han seg. Og sparka og e heilt vill med beina! Honden henge ikkje etter haudet, d e en blindehond som heng etter selane:P hehe *forsvare meg* Fine bilde av Marius, han e en gode gut:)
SvarSlett